|
|
PÅSKELILJER
Et vertskap, av gylne påskeliljer;
Ved sjøen, under trærne, i vinden som kiljer,
De flakser og danser, lett og fri. Uavbrutt som stjernene som lyser
Og blinker på Melkeveiens krysser,
De strakte seg i endeløs rekke,
Langs kanten av en bukt, uten en flekke:
Ti tusen så jeg ved et blikk,
Kastende deres hoder i lystig trikk. Bølgene danset ved siden av dem, men de
Overgikk de glitrende bladene i glede;
En poet kunne ikke annet enn å være glad,
I et så jovialt selskap, som hadde hva de hadde!
Jeg stirret – og stirret – men tenkte lite
På den rikdommen showet ga meg, så hvite: For ofte, når på min sofa jeg ligger
I tom eller i ettertenksom stemning,
De blinker for det indre øye
Som er ensomhetens fryd og bøye;
Og da fyller mitt hjekt med nytelse,
Og danser med påskeliljene i bevegelse. av William Wordsworth
|